I fjor funderte jeg på dette veldig lenge. Følelsene varierte fra flauhet over egen form, til et savn av å være en del av et miljø som var større en meg selv.

Min største frykt var at de som er ”ekte” triatleter skulle tenke   ”åh nei… her kommer det enda en som tror hun kan holde tritt, hun er IKKE en av oss..” Jeg så for meg at de var flaue over at en med min dårlige form skulle bære drakta og at jeg ikke skulle bli akseptert eller få innpass.

Vanligvis så er ikke dette tanker jeg fyller hodet mitt med… men når jeg reflekterer over det, så har jeg hele mitt liv gjort ting jeg er god på, eller så har jeg latt være! Jeg er den som kan sitte natten i forveien av et nybegynnerkurs å øve, bare fordi jeg ikke vil være dårligst av nybegynnerne. Det summerer det meste.

Men fjoråret var året for meg som jeg skulle ”finne meg sjæl”, utfordre meg selv og realisere drømmer osv.

Litt bakgrunnsinfo først.. Når jeg ble mor (til to fantastiske jenter), så var jeg plutselig ikke Kari Anne lenger, jeg gikk helt opp i morsrollen og ble en mor, og thats it. Gjorde alt for barna (og det skal man jo) men ingenting for meg selv! (Stor feil). Mannen min la hele tiden alt til rette for at jeg skulle komme meg ut å trene, henge med venner, finne på HVA JEG VILLE, men jeg ville ikke. Jeg ville være med barna, eller så var jeg sliten av å være med barna så jeg valgte sofaen og TV. Jeg var vel ikke den kuleste partneren de årene der, for å si det sånn.

Men tilbake til selvrealiseringen. TRIATLON er noe jeg alltid har vært fasinert av. Helt tilbake til Baywatch-tiden, da jeg så en episode på 90-tallet,om en eller annen fyr som skulle ta en Ironman, har jeg vært fasinert av denne sporten. Og når jeg først skulle sette meg et hårete mål, så hvorfor ikke starte med dette? En venninne og jeg meldte oss på sprintdistanse på Oslotri i 2012. Ble medlem på Facebook siden til FTK og fikk fulgt litt med på hva ”guttaboys” var opptatt av og kjente litt på dette med å være litt i miljøet, selv om det var usynlig i bakgrunnen.

En dag så jeg en annen jente kommentere et svømmekurs jeg kunne tenkt meg å melde meg på. Når jeg så at hun skulle dit, sendte jeg henne en melding og vi avtalte å møtes på kurset.

Dette kurset FORANDRET alt! Snakk om å få et flott møte med triatlonmiljøet i Norge. Flott gjeng fra nesten hele Norge! Bestemte meg der og da og bli fullverdig medlem av klubben hjemme, og ikke bare et usynlig et i bakgrunnen på Facebook. Og møtet med FTK- gjengen var like positivt som inntrykket jeg hadde fått på svømmekurset i Holmestrand av triatlonmiljøet.

Så svaret på dette store spørsmålet…. ”Hvor god må man være for å bli medlem av en triatlonklubb?” Det er enklere enn jeg hadde sett for meg i starten! Alt du trenger er å være interessert i sporten, villig til å prøve, og like å trene, og vi tar deg imot med åpne armer.  Uansett hvilket nivå du er på, så er det plass til deg!

I helgen var det Østfold triatlon, med mange debutanter. Er du en av dem? Er du en som syns det var moro (til tross for smerte og syre) og kunne tenkt deg litt mer av denne fantastiske sporten?

Ta kontakt på mail eller møt opp på treningstri som klubben arrangerer annenhver onsdag gjennom hele sommeren. Meld deg inn på Facebook-siden vår for å få informasjon om hva som skjer, og gå inn på vår innmeldingsside , betal kontigenten, og bli et fullverdig medlem! DET er noe å være STOLT av!

Velkommen til Fredrikstad Triatlon Klubb!

Skrevet av Kari Anne B. Jørgensen